På 60- og 70-tallet publiserte plateselskapet Blue Note masse klassiske jazz-plater. En av deres designere (sannsynligvis Reid Miles) klippet gjerne bokstavene i remser og lagde flotte plateomslag med disse fragmenterte bokstaven. Gert Wiescher kikket nylig gjennom sin platesamling og gjenoppdaget denne stilen, og han kunne ikke motstå utfordringen å lage en slik font. Slik ble Bluenote til (fonten er basert på Franklin Gothic Condensed).
Flere eksempler:
